Bør du egentlig strekke psoas (og hoftebøyerne)?

Er m. psoas (hoftebøyer) égentlig stram og overaktiv? Bør alle strekke denne? Vi mener at dette er en skikkelig bjørnetjeneste, og skal redegjøre for hvorfor.

Perhaps no muscles are more misunderstood and have more dysfunction attributed to them than the psoas muscles. – Osar, E. Corrective exercise solution to common hip and shoulder dysfunction. Lotus publishing 2012

Innledning

Fig. 1

ccs-120-0-69833200-1296125099[1]

Psoas er en bøyer og utrotator av hofteleddet, samt lateralfleksor av ryggraden. Den har utspring fra ryggvirvlene T12-L5, og festes inn i lille trochanter (trochanter minor) på innsiden av lårbeinet. Psoas major er en del av Thomas Myers’ “Deep front line”og er derfor en del av kjernemuskulaturen; det dype stabiliseringssytemet. Muskelen har også bindevevskobler inn i diafragma, og bekkenbunnen.  I tillegg til nevnte funksjoner, har denne viktige muskelen flere egenskaper som er verdt å kjenne til. Den:

  • Opprettholder normal lumbosacral lordose (svai i korsrygg) i holdning og under bevegelse
  • Bidrar til rotasjon av bekken og bryst i gangemønstret
  • Stabiliserer bekkenleddet ved å øke sammenlukkingskraften (nuterer og senker sacrum, hever ilium)
  • Bistår i respirasjon ved å trekke diafragma ned (innpust) og bekkenbunnen opp (utpust)
  • Stabiliserer hoftekula i leddskålen

Det er derfor en prioritet å sørge for at psoas major er sterk og funksjonell.

-“Men den føles stram”, tenker du kanskje? Vel. I vår erfaring er denne muskelen ofte meget svak, og en svak muskel vil ofte i refleks stramme seg sammen for å bevare stabiliteten (Janda et,. al 1993), også ofte kalt “weak/tight”. Ja, svake muskler er mye mer utsatt for stramhet enn sterke og funksjonelle muskler!

Fig. 2 – Deep front line

Svak og stram

Stramhet er nervesystemets måte å tvinge en svak muskel til å skape stabilitet på. En sterkere muskel vil som regel, i motsetning til hva de fleste tror, være lengre og mindre rigid. Dette fordi nervesystemet vet at denne trår til når det trengs; den har styrken til å utføre sine oppgaver på en normal måte.

En svak muskel, derimot, klarer ikke å utføre sine oppgaver grunnet inadekvat kontraktil kraft. Nervesystemets respons? Innstramming; kronisk innstramming. Dette er en beskyttelsesrespons! Ved å strekke svake muskler, jobber vi potensielt direkte imot kroppens strategi, og dette vil vanligvis ikke medføre frukter.

Whenever a weak muscle is forced to work beyond its capacity, it will tighten and, therefore, be more subject to stress and strain. It is imperative to always build the strength and endurance of muscles along with flexibility. A possible reason hamstring and adductor reinjury occurs is because too much attention is paid to stretching and not enough time is spent in strengthening.

With injury and accompanying disuse atrophy, strength is always compromised. If flexibility is the main treatment, and strengthening is not included, the flexibility that is achieved will be temporary. The weak muscle will demonstrate inflexibility when maximum strength is required and be subject to micro and macro trauma.- Warren Hammer, DC

En historie

En klient kom til oss med store smerter i seteregionen som hadde vart i over to år. Smertene oppstod primært om morgenen, og var så kraftige at han måtte, med egne ord “Krabbe ned trappen”, og kunne ikke “stå og tisse uten å holde fast i noe.”

Fig. 2

Palpasjon av piriformis viste hypotrofi og meget lav muskeltonus. Muskeltest viste at piriformis var svak; ikke noe sjokk. Han hadde fått beskjed av sin terapeut om å strekke denne hver eneste dag – og det hadde han gjort, i TO ÅR. Hypotrofi, lav muskeltonus og feilet muskeltest, det er 3/3 grunner til at en muskel ikke skal strekkes. Den trenger opptrening. Vedkommende ble smertefri etter bare to uker med opptrening av piriformis.

Vi kunne fortalt mange lignende historier, men ovennevnte er kanskje den mest dramatiske. Viser ikke dette hvor viktig det er å vite muskelens status før avspenningstiltak iverksettes? Svaret er i vår mening soleklart.

Psoas’ effekt på korsryggen

Psoas major er altså en viktig stabilisator av korsryggen, og assisterer både quadratus lumborum og de lumbale ryggstrekkerne med å opprettholde den naturlige svaien i korsryggen når man går, står, bøyer seg og sitter. Egen artikkel for korsryggsmerter kan leses HER.

Psoas’ kontraksjon, bidrar til å stive opp korsryggen, og sørger for en stabil lumbosacral base (Comerford & Emerson et al 1998). McGill fant ut at det ofte er for mye bevegelighet i korsryggen, og for lite i hoften, hos korsryggpasienter (McGill et al 2007). Dette underbygger til en viss grad påstanden om psoas’ viktige funksjon som en hofte- og korsryggstabilisator. (Gibbons, 1999; Gibbons et al, 2001; Comerford and Mottram, 2000). Psoas fungerer også som en stabilisator av iliosacralleddet, hvor piriformis og psoas synergistisk balanserer IS og øke sammenlukkingskraften i leddet, slik at de omkringliggende musklene blir frigjort for å bevege istedenfor å avstive kroppen. (Myers et al 1998)

Fig. 3

psoas

Noen anerkjente forskere mener at psoas’ sammentrekning fører til høy kompresjon på forsiden av ryggskivene (McGill 2007; Sahrmann 2002), men dette mener vi at bør sees i et litt annet perspektiv.

  • For det første vil ikke psoas major aktivere optimalt dersom korsryggen krummes, ettersom den øker lordosen når den er aktiv.
  • Økt lordose flytter skivekompresjonen fra fremsiden, til et jevnere trykk på hele skiven.
  • Ved hjelp av manuell muskeltesting, har skribenten og mange andre (som bruker MMT) innsett at muskelen er inhibert hos minst 90% av pasientene vi mottar.

Det holder derfor ikke å demonstrere potensialet for kompresjon, uten å bekrefte dette under bevegelse hvor psoas faktisk kan fungere på korrekt måte, altså under optimal bekkenstilling. Så, selv om en stram psoas i teorien kan medføre til økt anterior skivekompresjon under suboptimal bekkenstilling, slik som posterior bekkentilt (utflatet lordose), vil den ikke kunne arbeide effektivt i denne posisjonen, og blir derfor ofte nedprioritert som hoftebøyer av det motoriske systemet, som følgelig foretrekker effektiv muskelkraft. I tillegg vil, som nevnt, lordosen som psoas medbringer jevne ut kompresjonen av ryggskivene, og kan derfor ikke øke skjærekrefter i form av anterior kompresjon.

Noe forskning viser høy korrelasjon mellom korsryggskader og smerter, og psoas-atrofi (degenerasjon).

In the patient group, significant reduction in the cross-section area of the psoas major was observed at the level and the site of the disc herniation. A significant correlation between cross-section area of the psoas major and ipsilateral continuous sciatica was found. – Dangaria et al., 1998

Data analysis compared the CSA (cross-section area) between the symptomatic and asymptomatic sides. There was a positive correlation between the percentage decrease in CSA of psoas on the affected side and with the rating of pain (rho = 0.608, P < 0.01), reported nerve root compression (rho = 0.812, P < 0.01), and the duration of symptoms (rho = 0.886, P < 0.01). There was an association between decrease in the CSA of multifidus and duration of symptoms. – Barker et al., 2004

In patients with long-standing unilateral back pain due to monosegmental degenerative disc disease, selective multifidus, erector spinae, quadratus lumborum and psoas atrophy develops on the symptomatic side. – Ploumis et al., 2011

Since body weight correlated significantly with L4 CSA this dimension was used as an ‘internal standard’ and further inter-individual comparisons were made using paraspinal: L4 and psoas: L4 (i.e. muscle to bone) CSA ratios. Muscle assessments made in this ‘relative’ fashion revealed significant reductions in paraspinal and psoas dimensions in patients with chronic compared to recent onset LBP. – Cooper et al., 1992

Disc degeneration was more frequently seen in the patients than in the healthy volunteers. The psoas and back muscles (erector spinae and multifidus) of the patients were smaller than those of the volunteers. Patients had also more fat deposits in the back muscles than controls. The maximum isometric strength of trunk muscles of the patients was on average weaker than that of the volunteers. – Parkkola et al., 1976

Psoas i bevegelse

Se på bildet under. Her er det ingen psoas involvert i bøyingen, ettersom bøying med krum rygg inhiberer psoas sin reelle funksjon som hoftebøyer. Resultatet er utrettet lordose av korsryggen (lumbosacralt), og kompenserende svai i midtryggen (thoracolumbal columna)  under bevegelse. Dette feilbelaster skivene i korsryggen ved at kompresjonen rettes mot fremsiden av ryggskivene, som nevnt ovenfor, og kan til slutt føre til skiveskader. Det er i realiteten denne strategien som oftest fører til ryggskadene, og ikke den stramme, svake psoasen.

Fig. 4

standing-hamstring-stretch-1

Se nå på denne kvinnen, som åpenbart ikke tilhører det vestlige samfunn. Ved bøying holder hun en nydelig bekken/korsrygg-stilling ved god bruk av psoas. Dette vil stabilisere korsrygg og bekken under bevegelsen, og føre til jevn belastning av ryggskivene.

Fig. 5

psoas bending

Manuell muskeltest av psoas major

Muskeltester gjøres med et lett til moderat trykk. Det er viktig å se til at klienten kun møter terapeutens trykk der hvor dette påføres. Resten av kroppen skal ikke strammes. Typiske kompensasjoner som kan medføre falske negativer, er at den som testes holder pusten, kniper kjeven, strammer hele kroppen, etc. Unngå dette.

Med pasienten ryggliggende, svai korsrygg, og låret hevet skrått utover til 35° og utrotert 45°, trekker terapeuten låret posteriort lateralt. Stabiliser motsatt ilium for at hofta ikke skal løfte seg når testen utføres. Feilet test indikeres ved at lemmet ikke “locker” når terapeuten påfører trykk; gradvis senking, altså “halvveis motstand” indikerer en feilet test.

Fig. 6

Psoas’ effekt på hofteleddet

En av de vanligste hofteskadene vi ser på klinikken, er sammenklem i hofteleddet; “Internal hip impingement / Femoroacetabular impingement – FAI”. Dette innebærer at fremsiden av labrum klemmes mellom hoftekula og leddleppen, når låret innroteres, og spesielt i hoftefleksjon. Dette skjer fordi hoftekula dras for langt bakover under hoftefleksjon, noe den absolutt ikke skal gjøre; den skal dras frem når låret heves!

Fig. 7

Både iliacus og psoas trekker hoftekula fremover når de er aktive. I praksis (på klinikken) har vi sett, at ved å passivt trekke lårkula fremover (anterior glide), blir impingement-syndromet umiddelbart borte, og dersom den presser bakover (posterior glide), økes smertene og impingement inntreffer tidligere (grader). Dette har med suksess blitt repetert med hver av våre klienter som har FAI, og er et tydelig anekdotisk bevis i vår erfaring.

Fordi psoas øker lordosen i korsryggen, kan dette føre til at holdningen blir rettere, og at gangemønstret blir mindre “sway-back”. Swayback posture innebærer at overkroppen henger bakover, som vil hyperekstendere hofteleddet og klemme hoftekula frem i acetabulum. Dette er sannsynligvis årsaken til at Sahrmann finner korrelasjoner mellom redusert fremoverglidning av hoftekula i gange og psoas-koaktivering.

We found that decreased force contribution from the gluteal muscles during hip extension and the iliopsoas muscle during hip flexion resulted in an increase in the anterior hip joint force. – Sahrmann et al., 2007

Based on these results, walking in a swayback posture may result in increased forces required of the anterior hip structures, potentially contributing to anterior hip pain – Lewis & Sahrmann, 2015

Ved å styrke psoas (og iliacus), kan dette normalisere bevegelsen innad i hofteleddskålen og forbedre kroppsholdningen, som har positive virkninger på både hofte og korsrygg. Det kan også nevnes at en rettere kroppsholdning vil redusere sannsynligheten for ‘forward head posture’, da dette ofte er en kompensasjon for å normalisere tyngdepunktet, når brystet henger for langt bakover.

Psoas’ effekt på bekkenleddet

Bekkenledd-problematikk oppstår oftest på grunn av redusert sammenlukkingskraft. I praksis betyr dette at sacrum kontranuterer, ilium roterer anteriort, eller at sacrum og ilium dras fra hverandre (opp/ned). Har skrevet om bekkenleddet i detalj tidligere, som kan leses HER.

In force closing the pelvis, nutation of the sacrum is essential. This movement can be regarded as anticipation for joint loading. – Vleeming et al., 2012

Fig. 8

2000px-sacroiliac_joint-svg

Det har seg slik at psoas major er den eneste muskelen som aktivt og passivt medfører nøyaktig motsatt av alle disse feiltrekkene. Den medvirker til:

  • Nutasjon av sacrum
  • Posterior rotasjon av ilium
  • Caudal translasjon av sacrum
  • Kranial translasjon av ilium

Hu et al. (2010) also determined that the psoas muscle is bilaterally active in normal healthy individuals when performing the ASLR test. From this observation, they conclude that the bilateral recruitment of the psoas muscle is necessary to stabilize the lumbosacral spine. – Vleeming et al., 2012

Med andre ord er psoas major en av (flere) nøklene til normalisert belastningskapabilitet i bekkenleddet.

Psoas’ relasjon til nerveirritasjon

Neste kritiske poeng, er at det lumbale plexus, altså korsryggens nervebunt passerer ut igjennom psoas major. Vi har skrevet en lang artikkel om lumbar plexus compression syndrome som du kan lese her.

Klinisk har vi (jeg, skribenten) sett at det er ekstremt mye større sannsynlighet for nervekompresjon under en svak muskel, enn under en normal og funksjonell muskel. Vi har ingen forskning å vise til her, men har altså funnet meget høy personlig korrelasjon. Fordi psoas ofte er svak, og er i direkte kontakt med såpass mange nerver, kan den medføre mange diffuse nerverelaterte problemstillinger som kan være vanskelig å identifisere, spesielt om psoas’ funksjon ikke er en del av undersøkelsen.

The lumbar plexus is embedded within the psoas major and its branches emerge from it – Radiopaedia

Fig. 9

I ny og ne ser vi personer med idiopatiske (av ukjent årsak) nervesmerter i hofte- og lyskeområdene, eller i underlivet. Ofte stammer disse smertene fra nervekompresjon mellom grener av det lumbale plexus, og psoas. Spesielt dersom disse grenene har flere enn ett kompresjonspunkt.

Imagining people stretching the psoas makes me cringe – mostly because this muscle falls apart in my hands during dissection. If the hips are tight from a forward pelvic tilt, psoas is not the one to stretch. Imagine putting nerve tension on all those structures passing through psoas! – Kathy Dooley, DC & Anatomilærer
HowMed
Nerve entrapment syndromes of the lumbar plexus are a rare but important etiology that should be considered when evaluating athletes. – Rassner. 2011

De vanligste av disse, er antakeligvis kompresjon av genitofemoral-nerven og obturator-nerven. Begge passerer gjennom psoas, men obturator passerer også igjennom obtuator externus. Kompresjon av femoral-nerven og nervus cutaneus femoris lateralis er også noe som vi ser her og der, men oftest etter å først ha hatt prolaps. Det er utenfor hensikten til denne artikkelen å drøfte dette i detalj, men ved å aktivere og styrke muskulaturen som med potensiale kan fange nervene, vil problemet i vår erfaring nesten alltid avta. Her er de viktigste, typiske kompresjonspunktene:

  • Obturator-nerven: Psoas major, obturator externus – (stråling innside lår)
  • Genitofemoral-nerven: Psoas major – (stråling i testiklene og lyskeområdet)
  • Femoral-nerven: Psoas major, mellom iliacus og psoas – (stråling fremside lår, lysk)
  • Nervus cutaneus femoris lateralis: Psoas major, mellom iliacus og ligamentum inguinale – (stråling utside lår)
  • Ilioinguinal- / iliohypogastricus-nervene: Mellom psoas og quadratus lumborum, iliacus-(kun ilioinguinalis) – (stråling i nedre buk, stråling i lysk)
  • Pudendal-nerven: Psoas (via truncus lumbosacralis), obturator internus, og piriformis – (underlivssmerter)

I sjeldnere tilfeller kan også det autonomiske plexus affiseres. Psoasproblematikken vil i så tilfelle oftest være grov på begge sider. Disse nervene går til organene, slik som blæren, prostata, etc. Jeg har sett flere tilfeller av overaktiv blære, prostatitt, og til og med menssmerter som har stammet fra irritasjon av disse nervene.

Referer med illustrasjonene i fig. 10 & 11 for et mer nøyaktig smertemønster.

Fig. 10

Fig. 11

Ved å styrke og aktivere psoas (og quadratus lumborum), vil potensiale for muskulær nervekompresjon av det lumbale plexus ofte reduseres dramatisk.

Opptrening

Så, hvordan kan vi da trene psoas, og bruke den i hverdagen? Det er ikke så fryktelig komplisert.

  1. Normal lumbosacral lordose og holding må inntas
  2. Rotasjon i gangemønstret må forekomme
  3. Femur må ikke overdrevent innrotere under stance-fasen i gait
  4. Opptrening skjer parallelt med ovennevnte

Les mer om rotasjon i gange HER, og korrekt korsrygg- og bekkenholdning HER.

Min nyeste psoas-øvelse her:

Konklusjon

Psoas er en meget viktig stabilisator av korsryggen, og ekstremt ofte funnet svak ved MMT eller andre testmetoder. Den har innvirkning på holdning, gangemønster, potensiell nervekompresjon, bekkenleddstabilitet, og mer. En unik muskel med essensielle funksjoner! Hvis du blir stram i hoftene av å sitte hele dagen, så prøv å bevege deg mer, og å optimalisere holdnings- og bevgelsesmønstret ditt. Om du absolutt vil strekke muskelen, så pass på å styrke den parallelt. Psoas major er også en del av “core”, altså Myer’s deep front line – og kjernen er ikke sterkere enn sitt svakeste ledd!

La oss derfor slutte å gi psoas skylden for alle våre problemer, og heller gi den adekvat stimulus slik at den kan gjøre jobben sin på en god måte. “It’s the victim, not the culprit”!

21 thoughts on “Bør du egentlig strekke psoas (og hoftebøyerne)?

  1. Stein says:

    Hei Kjetil! Takk for informativ artikkel. Jeg lurer på om du kan hjelpe meg med hva jeg skal gjøre, her er min epikrise: 13/10 fall i gulv fra stående sidelengs uten mulighet til å bremse fallet. Legevaktundersøkelse, røntgen, ikke funnet brudd. 22/10 snublet over krykker i 75% oppreist stilling og var på legevakta 25/10 med dette. Legevaktlegen undersøkte ikke annet enn ved å løfte opp det vonde beinet for så å nesten slippe det ned igjen på legebenken noe som gjorde ekstremt vondt. Han konkluderte med lyskestrekk og skrev ut smertestillende og sa det ville gå over av seg selv – ingen røntgen tatt… 2/11: Har nå så sterke smerter at jeg ringer og bestiller MR, får time dagen etterpå (du gjør det når du blar opp 3.000,- på privatklinikk…) MR tas 3/11, radiograf analyserer bilder og ser klart lårhalsbrudd samt hoftedysplasi, skriver ut rekvisisjon til akutt undersøkelse på sykehus. Drar dit og blir operert 4/11, satt inn to titanskruer i lårhals, ingen plater. I forkant lagt på strekkbenk for å få synkronisert hoftekula med lårhalsen. Blir utskrevet 11/11 og får beskjed om 3 ganger daglig å gjøre enkle fot/beinøvelser og så begynne med fysioterapi om 6-9 uker… Jeg gjør øvelsene 3 ganger daglig, men sitter/ligger stille resten av dagen pga sterke smerter. Idag er det 24/3 og jeg går fortsatt på krykker og jeg har gått ca 20 ganger til fysioterapi, tatt trykkbølgebehandling av forside, bakside, innside og utside lår (bortsett fra der skruene står) og hoftebøyermuskelen min virker fortsatt ikke godt og jeg får veldig vondt i lysken og forside lår når jeg prøver å gå uten krykker for lenge.. I tillegg får jeg sterke smerter hvis jeg prøver å snu meg over på den vonde siden når jeg ligger i senga… Jeg har hatt to fysioterapeuter, en kiropraktor og 2 massasjeterapeuter og føler jeg har prøvd “alt” (inklusiv akupunktur), men ingen klarer å få meg sterk og frisk nok til at jeg kan kaste krykkene (når jeg prøver på det, blir det stabbing eller seende ut som en poliopasients gange…) Blir utrolig glad hvis du kan hjelpe meg til å bli kvitt krykkene og få igang hoftebøyermuskelen igjen. Den ene fysioterapeuten mente det hadde blitt granulasjon som følge av så mye stillesitting… Det eneste jeg ønsker er å lære å gå igjen uten krykker på en normal måte! Smertene kan jeg overleve… Hyggelig hilsen Stein

    • Knut Erik Knutsen says:

      Hei Stein.

      Jeg er i akkurat samme situasjon som det du var på det tidspunkt du la inn denne kommentaren.
      Jeg vil gjerne komme i kontakt med deg. Vil gjerne høre hvordan det har gått med deg. Vet ikke helt hvordan jeg skal komme videre…..

  2. [email protected] says:

    Hei!

    Jeg synes du virker utrolig kompetent (en av de trolig beste) innenfor ditt område. Jeg har dessverre ikke så mye kunnskap om bla. anatomi så merker at noen av artiklene blir vel tekniske for min del, men jeg forsøker å gradvise lese meg opp – heldigvis illustrerer du fint med eksempelbilder! Er veldig glad jeg kom over bloggen din, har lest litt kommentarer fra deg på Fitnessbloggen og fått rettet opp i de teknikkene som du peker på som “fitnessverden” har hyllet til den store gullmedaljen, men som kanskje ikke er så optimalt likevel. Tommel opp og ikke minst for bra referanser til skikkelige studier.

    Jeg skulle gjerne hatt en artikkel angående oppvarming før styrketrening!! Og en annen ting; jeg fikk en slags strekk i høyre del av korsrygg etter et ufokusert løft i mark før jul, har kjørt mye alternativt som bulgarske utfall til nå. Tenker å starte opp igjen og har lest mye ang hoftestilling og det å ikke knipe rumpa på slutten – det prøver jeg å tenke på gangen min i hverdagen og når jeg står, blitt helt automatisk nesten nå. Jeg foretrekker sumo markløft, har du kanskje noen gode teknikkvideoer å vise til? Jeg husker teknikken, men kjenner jeg har hatt godt av litt oppfriskning før jeg starter. Hvordan vil du ha startet opp denne øvelsen etter en slik strekk? Trener styrke 4 ganger i uken. Det er lenge siden det gikk over, men man blir litt paranoid for å oppleve noe slikt igjen. Det jeg kanskje lurer mest på ang teknikk er hvor nært stanga jeg skal plassere hofta uten at det blir ugunstig på noen måte. Fortsett det gode arbeidet, jeg lærer mye av artiklene dine!

    Mvh
    Kathrine

    • Kjetil Larsen says:

      Hei Kathrine og takk for din hyggelige melding.

      Kundene mine sier at de nå slipper å varme opp så mye. Mange brukte timesvis per uke på oppvarming, foamrolling etc.

      Poenget er at kroppen tilpasser seg fint uten store prosedyrer, når ting fungerer optimalt. I ditt tilfelle er det antakeligvis snakk om bekkenstilling, som med de fleste andre. Smerten kan ha opphav i skive og/eller muskulatur. Jeg ser ofte Quadratus lumborum svak, og kan påføre store smerter når den når endepunktet.

      Løsningen for deg er sannsynligvis å innøve korrekt holdning og teknikk. Unngå skjev bekkenstilling i løftet, spesielt topposisjon; bevar et mildt anteriort bekken under utførelsene. Du kan også starte opptrening av QL parallelt.

      Teknikkvideo i baseløft kommer etter hvert. Det er såpass mange aspekter som må med i videoen at jeg har satt prosjektet på vent foreløpig. Jeg har planer om å lage en “skadefri teknikk”-videoserie etterhvert, og selge dette.

  3. Mari Henriksen says:

    Hei! Jeg har akkurat funnet ut at jeg har veldig stram Deep Frontal Line, og når fysioterapeuten min skal ”løsne” på det, får jeg angstlignende symptomer opp på siden av hodet og i halsen. Blir svimmel og alt prikker. Hva er dette tegn på? Og hvordan kan jeg jobbe med å løsne dette selv?
    Hilsen Mari

    • Kjetil Larsen says:

      Hei Mari. Stram = svak. Dette er et faktum de fleste ikke forstår, inkludert terapeuter. Jeg anbefaler at du slutter å la noen “løsne” opp i dette umiddelbart, og at opptrening istedet iverksettes. De symptomene du opplever er et tegn på at noe (mye) ikke stemmer. Men samtidig bør korrekt holdning inntas, da de svake og stramme musklene kun er et resultat av underliggende holdnings- og bevegelsesproblematikk. Det er allikevel bedre å trene dem opp enn å “løsne” opp.

      Du skriver ikke hvor det er løsnet opp, men jeg antar at det er blitt jobbet på scalenus-muskulaturen i halsen, som alle nakkenervene går igjennom. Dårlig ide å løsne disse. Tren dem.

      Jeg har lagt ut gratis informasjon for alle disse tingene i mange forskjellige artikler. Les i vei.

    • Siri-Mari says:

      Jeg vet hvilken følelse du snakker om, og det kan godt komme ved løsning av muskler lengre ned. Det er som om det går stramme sener fra rett foran øret, foran på halsen, via siden av underlivet, og ned på innsiden av leggene.

      Alt dette gjør egentlig litt for vondt til å få kontakt med det til å trene😜.

  4. Henrik says:

    Hei!

    Dette var interessant lesning. Jeg har selv problemer med utstråling (eller prikking) i lysken på høyre side. Tidligere kjente jeg utstrålingen nedover høyre lår og ned til kneet. Dette kan høres ut som noe liknende det du beskriver med nerver som kommer i klem. Det har bedret seg etter styrking av setemuskulatur og strekking av hoftebøyer, men det blir aldri blitt helt bra. Jeg har også prøvd noe som heter liggende lyskestrekk (supine groin stretch), og da merket jeg et par sekunders sammentrekning i av lysken (psoas kanskje?) ca. hvert minutt. Dette kan vel tyde på at noe er stramt. Har du noe forslag til hva dette kan være og hvordan jeg kan bli kvitt det? Bør vel også nevne at jeg har MS, og at problemet oppsto etter en MS-forverring som gjorde min høyre fot litt svakere.

    Mvh,
    Henrik

  5. Britt Juul says:

    Hei ! Jeg er en kvinne på 68 år. Jeg ble ufør i 81, pga. en ryggopperasjon, det ble foretatt en Clovards inntercorporal fixsasjon fra fra l 3 til l 6, pga brudd på en bue, pluss at jeg hadde en prolaps.. Jeg har inntense smerter i ryggen, har hatt det siden operasjonen, samt at beinet er kaldt, nervesmerter i hele kroppen, helt opp til og med ørene og øynene. Jeg bruker NORSPAN smerteplaster 40 mikrogr. men det tar bare toppen av smertene. Jeg har vært til utallige behandlere, men ingen har snakket om psoas muskelen, den har jeg aldrig hørt om. Er det noe jeg kan foreta meg i forhold til mine enorme smerter ? Vennlig hilsen Britt.

    • Kjetil Larsen says:

      Hei Britt, vanskelig å si noe sikkert uten vesentlig mer informasjon, spesielt vedr. evt. komplikasjoner rundt operasjonen. Men jeg tenker i utgangspunktet at korsryggen ikke er årsaken til nakke og hodesmertene, og at disse kan gjøres noe med. Det er vanlig å ha problemer med psoas etter ryggskader, og som du leser i artikkelen kan dette føre til mange diffuse problemer, spesielt nervesmerter.

  6. Meg Songer says:

    Hello there! Can someone please let me know if there is an english version of this article somewhere? I have tried searching on the English version of the Training and Rehabilitation website but sadly, have not had any luck. I would really appreciate some help finding this as I can tell the information would be very very helpful for me to address my lumbar/hip pain. Thank you very much in advance for any help! My email address is [email protected].

  7. Ragnar says:

    Hei! Veldig interessant artikkel! Jeg opplever symptomer som stemmer veldig godt overens med svak psoas, spesielt ifm lange løpeturer. Har også blitt anbefalt å strekke, men det er krøkkete å få til og fører ikke til merkbar bedring.

    Hvor mange repetisjoner er optimalt for den øvelsen du anbefaler i videoen?

  8. Eivind says:

    Hei.
    Leste i en av artiklene hos deg at dere har vært borti flere tilfeller at prostatitt kan komme av nerveklem.
    Jeg har hatt store problemer med prosatitt i et år tid ute at det ble funnet noen årsak av legen til dette, ble fortalt at dette var den kroniske utgaven og at man bare måtte leve med det.
    Har drevet på med en del jogging i vår og sommeren i år og fikk en merkelig opplevelse tidlig sommer etter en jogge tur, der at pluselig forsvant prostatitt smertene og smerter tiltrådde i lysken, hoften og korsryggen samt stråling ned i innsiden og framme på låret, samt ned i testiklene på venstre side. I tillegg til dette klikket magen med forstoppelse, luftsmerter, der smertene i magen flyttet seg rundt om på forskjelige steder, men var værst nede på venstre side. Kunne ikke sove på venstre side.
    Jeg har over mange år vært veldig plaget med korsryggen og stråling ned i bena til tider.
    Fikk noe hjelp av en kiropraktor gjennom sommeren, og et par runder på sykehuset for sjekk uten at de hjalp.
    I det siste ha det blitt en god del selvstudie og har kommet frem til at mye av problemen har vært rundt hoftebøyeren osv. Den siste måneden har gått for det meste i trening og tøying av disse musklene, og resultatet har blitt til at stort sett alt av smerter er borte og magen er nesten helt perfekt, samt ingen tegn til prostatitt.
    Kan det være at prostatitt problemen har vært nærveklem?
    Opplevelsen i sommer med at smertene forsvinner fra ett sted og tiltrår en annen plass er ganske så forvirrende og skremmene.

  9. Karen says:

    Hei. Meget interresant dette, spennende med en litt annen synsvinkel. Svært takknemlig for din mening om hofta mi dersom du har tid og mulighet til å engasjere deg i den: 45 år gammel kvinne, yrkesaktiv med tildels aktiv jobb, BMI 21, sykling til/ fra jobb daglig (16 km) og trening 2 x uka. God psykisk helse. Tåler en støyt uten å sutre! Min historie: Gradvis økte hoftesmerter over et par ukers periode for 2 år siden uten åpenbar årsak, smerter så sterke at de vanskeliggjorde normal gange. Problemet den gang var å løfte hofte/kne i stående (gå opp trapp), sykle, og at hofta plutselig sviktet under gange. Ingen begrensing i bevegelsesutslag på dette tidspunktet. Sykemelding, 14 dagers hvile og antiinflammatorisk kur fra lege, røntgen og MR. Tilbake på jobb (haltende) etter en uke for å unngå å bli gal. Billeddiagnostikk (tatt 3 mnd etter symptomdebut) viste noe slitasje i hofta og lett nedsatt signal i labrum. Henvist fysio; ingen fullstendig hofteundersøkelse gjennomført men teori om rift i labrum på bakgrunn av MR svar, behandlet med akupunktur, trykkbølge, og øvelser. Noe bedring men jeg vil nok tilskrive dette hovedsaklig tid og ikke behandling. Etter ca 6 mnd hadde jeg fortsatt daglige smerter men greide stort sett og gå normalt, startet egentrening med gange/ løping, etterfulgt av tøying, styrke av kjerne, utfall, hoftefleksjon i slynge og styrking av rotatormuskulatur i hofte. Gradvis bedring men opplever fortsatt mye plager. Så nå, 2 år etterpå, er tilstanden denne: Jeg har i perioder på 1-2 mnd i gangen med så mye ubehag i hofta at dette påvirker gange; “faller” litt over vond hofte hvis du skjønner, framfor å strekke ut bakover. Kan har uker/mnd innimellom som er ok, hvor jeg føler jeg kan gjøre alt jeg vil bare at det blir litt vondt og ubehagelig etterpå; det kan jeg godta. Men når jeg har en vond periode, noe som kommer av uviss grunn, oppfører smertene seg sånn: vondt når jeg står opp om morgenen, vondt hver gang jeg starter å gå etter å ha sittet en stund. Hjelper å tøye litt for å komme i gang. Hvis det føles ok å gå lengre turer med tempo så gjør jeg det ,men merker jeg har litt kortere steglengde/ jeg strekker ikke like langt ut bakover på affiserte side. I gang med gåing så kan det gå greit en stund men så begynner det å bli så vondt at jeg halter igjen. Av og til mens jeg holder på, av og til i etterkant. Verre når det er glatt slik at jeg går mer anspent. Har prøvd å ta smertestillende under trening for å unngå abnormalt bevegelsesmønster. Har prøvd å ta det rolig (kun hverdagsaktivitet og ingen trening). Har prøvd tøyningsprogram med 3 min hold av hver tøyning. Prøvd Yoga (vondt og mye øvelser ugjennomførbare) og svømming (ikke spesielt godt verken med paddeløvelse eller fraspark ved brystsvømming). Ingen av disse “taktikkene” har gitt varig positivt resultat. Så nå er jeg frustrert og mektig lei av hele labben. OG rådvill. Føler ingen kan gi meg gode svar eller konkrete råd. Føler mye av plagene jeg har nå er “følgetilstander” eller konsekvens av tidvis annerledes bevegelsesmønster preget av smerter. Vanskelig å si hva som irriterer/ letter smerter. Kan godta at noe ubehag skyldes slitasje men greier ikke helt å kjøpe at det skulle gi så betydelige smerter såpass relativt tidlig i livet, og heller ikke i aktiviteter som ikke belaster leddet (svøm, yoga, benløft etc) . Ved selvundersøkelse nå har jeg merket meg spesielt stramme hofteleddsbøyere og adduktorer på denne vonde siden. Kjenner stramheten også ved å vippe bekken bakover i stående. Hoftens bevegelsesutslag er begrenset i fleksjon (ca minus 20 gr. følelse av at noe er i veien) og ved utadrotasjon i flektert stilling (vondt). Ved tøying av hofteleddsbøyer gjenskaper dette den smerten jeg opplever, dog mildere; smerten sitter alltid på framside av hofteleddet, opp mot hoftekammen innside og noen ganger litt nedover lårbeinet. Aldri vondt på utside eller bakside av hofte, eller i rygg. Kan stråle ned til innside kne. Intenst verkende i natur; forsvinner ikke ved avlastning. Sittende strakt benløft er ofte ubehagelig i en vond periode, om ikke annet merkbart tyngere på affiserte side. God styrke av adductor, ubehag og snapping hip ved sittende hofteabduksjon med vekt. Hofte ekstensjon uaffisert. Vondt å gjennomføre stående hoftefleksjon med strikk. Hofteløft i ryggleie ok. Vet ikke hvor mye mer info du trenger; bare spør! Hadde vært svært takknemlig for råd; skal jeg gjennomføre styrkeøvelser selv om de er ubehagelige /gjør vondt når jeg gjør de? Godta vondt etter og/eller under trening? Tøye eller ikke? (ikke ut fra denne artikkelen…..?) Løpe eller ikke? Konsentrere meg om en eller flere styrkeøvelser over tid, i så fall hvor lenge? Noe jeg skal unngå? Jeg trenger virkelig hjelp til å strukturere og jobbe mer målrettet med dette framfor å la frustrasjon og dagsform legge føringer for egenbehandlingen. Takknemlig for dine tanker og refleksjoner rundt dette.

  10. Anne Wangberg says:

    Dette var som å lese en forbudt bok. Legemiddelindustrien tror jeg styrer mye ved utannelse.De tjener ikke nok hvis folket blir friske.Alt falt på plass, vet nå hvordan jeg skal trene videre. Tusen takk!

  11. Helga says:

    Bra artikkel. Når jeg gjør psoas styrkeøvelser- sliter litt med å forstå hvor det skal kjennes. Blir veldig sliten av øvelsen, hovedsakelig fremside lår, men får lett gangsperre i hele låret.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *